en egen planet

Dele en flaske vin på trappa ved Sacre - Ceur, gå fire mil under varmende sol på rene fortauskanter, spise salat og dele (enda en) flaske vin i Jardin de Luxenburg og spise pain au chocolate står i sterk kontrast til to knekkebrød med brunost, sjokomelk og å dra treningsbagen sin etter seg gjennom Grønland klokken halv åtte på morgenen. Men det er flest hverdager, så en får bare lære seg å like dem først som sist. Hvis jeg skal være helt ærlig syns jeg faktisk knekkebrødene var en velsignelse etter fire dager med croissanter. Og trening er tross alt frivillig.

Det er nå alvoret starter, det er iallefall det jeg har hørt rykter om. Det heter eksamen. Og det kommer alltid brått på. Det blir stadig flærre på treningssenteret, mens lesesalene ikke lenger er folketomme. Ikke at jeg har vært der. Ennå. Men jeg skal ikke være eplekjekk, før eller siden kommer jeg til å sitte der heseblesende i indre oppløsning med nedbitte neglebånd, koffeinhøy og i Stalingrad-stemningsleie.

Stikkord:

little less conversation




"Try again. Fail again. Fail better."
                                                                                         - Samuel Beckett-

Siden jeg i påvente av markisemannen plutselig fant meg selv i det pretensiøse hjørnet pågrunn av et ganske fint dikt av Boye, besluttet jeg å dra meg selv ned til jorden ved hjelp av blogg. Det pleier å være omvendt for de aller fleste. At de drar seg opp fra jorden og inn i et slags alternativt glamunivers ved hjelp av blogg. Det nærmeste jeg kommer glam er billig Cava.

Men det kan ha noe med kravene å gjøre. For den som krever - den får. Den sympatiske vinklingen av denne påstanden, altså den sosialdemokratiske versjonen, er at den som krever av seg selv - den får resultater. Mens i virkeligheten er det egentlig bare sånn at den som krever penger av de rette folka, den får penga. Jeg ser ikke noen annen grunn til at Gjerdrem tjener 1,7 millioner. kanskje ikke et svimlende beløp i seg selv, men når han får dekt bil, telefon, forsikringer og egen pensjonsavtale .. så er han jo hva farmor ville kalt en velholden mann. Helge Lund, sjef for Statoil tjener beskjedne 10 millioner kroner, og det kan det jo føles som en stressende dag på jobben kan være verdt det noen ganger. Men jeg klarer allikevel ikke å få tankene vekk fra de på barneskolen som alltid lette etter den største bollen når noen hadde bursdag, eller som alltid var på jakt etter glasset med mest Cola.

Jeg skal ikke dra den evige sykepleiersammenligningen, du vet, den om at sykepleiere har ansvar for liv, har et stress uten like og kanskje kunne trenge litt ekstra motivasjon i form av noen millioner. Det er jo en klisjee. Men greia med klisjeer er jo at de er sannheter sagt mange ganger (med forbehold om noen unntak - hadde jeg sagt noe annet ville Camara sakte men sikkert massakrert meg neste gang)

Nå skal jeg ta meg en pust i bakken. I Paris. Kanke tenke meg et bedre sted å ta en pust i bakken. Og når jeg kommer hjem skal jeg begynne å blogge om andre ting. Foreksempel mine innerste følelser og hva jeg spiser til frokost på fredager.


kilde: Dagsavisen

 

milkshake


U-hjelp har blitt en industri som alle andre industrier. Det er veldig slitsomt å tenke på at selv vestens gode gjerning, den som rettferdiggjorde skyhøye forsvarsbudsjett og systematisk neglisjering i WTO - sammenhenger, er blitt big business. Eller, det slitsomme er vel egentlig at noen forteller det til oss, det er brysomt når Bill Clinton i et anfall av dårlig samvittighet innrømmer at han kanskje ikke har vært helt stuerein. i forhold til Haiti den gang han var president Jeg mener, kan vi ikke bare sende avgårde 1% av BNP da og handle sukker og bomull med god samvittighet?

Bill Clinton forsøker iallefall å gjøre det godt igjen da...... han har lyse ideer og klare visjoner ,og operer i liberalismens navn. For. som seg hør og bør må Haiti utnytte sitt komparative fortrinn, og Haiti sitt komparative fortrinn er ifølge Clinton råvarer og billig arbeidskraft. Med andre ord skal Haiti bygges opp til å bli et fremragende U land, som kan føye seg inn i rekken av alle de andre U landene som kan levere billige råvarer til I-landene, for deretter å kjøpe våre ferdigforedlede varer senere. Et konkret eksempel som jeg har skrevet om tidligere er hvordan Haiti ikke har lov til å produsere sitt eget sukker for det vil resultere i at en av deres største kjøpere av sukkerrør, Dan sukker, dropper dem som kunde.

Men det føles ikke like feil hvis en kan kompensere for det hele ved hjelp av litt velment U hjelp. Eller kanskje en støttekonsert. Og la meg henvise til Øystein Sunde (merker at jeg ikke gjør det så ofte) for er det ikke kjekt at disse støttekonsertene alltid sammenfaller med plateslippene til de artistene som deltar?

Nei, det er tøffe tider for oss med flaks.

10.apr.2010

jeg er litt syk, akkurat så syk at en kan være på jobb, lese, vaske verandaen, drikke litt kaffe og gå en tur, bare for å ligge furet værbitt resten av dagen. Men det funker det. Og Kjærst rydder, han vasker, han lager mat og han skjenker kaffe. Og han dreper de solsikkene som ikke nådde opp. survival of the fittest.

yo george

Forstå meg rett, jeg skjønner selv at jeg skulle ha blogget om foreksempel kullkraftverksaken i Sør Afrika, hvor det alltid tilbakevendende utvikling vs. miljø nok en gang gjør seg gjeldende. Men så gjør jeg ikke det. Fordi jeg er som nordmenn flest, ferie er ferie, og når det er ferie skal vi koooooooose oss, så da er det meg rivende likegyldig om Sør Korea svir av halve Asia eller folk dør i Afrika. Nå er det viktigere ting som står for døren: valg av riktig skismøring, hvorvidt en skal spise lam eller svinefileet, om en skal stoppe på Shell eller Statoil og hvem som skal ha vorsen.

For min del ble det ferie for akkurat 27 minutter siden da jeg leste konklusjonen på Natasjas bachelor. Før det hadde jeg omsider gjort meg ferdig med Wergeland, for all fremtid forhåpentligvis. Forutenom at jeg skal bruke påsken til å lese litt om Døperen Johannes i Bibelen Kjærst fikk til konfirmasjonen, har på følelsen at den boka ikke akkurat er bladd ihjel.

For de som ikke skal lese "Kongens fald" og Bibelen i påsken skal jeg komme med noen anbefalinger, jeg liker nemlig å late som om jeg har lesere, altså, forutenom Kristin, kjærst og et og annet spredt familiemedlem som klikker innom i sympati. Jeg foreslår Alberte triologien hvis du har god tid, Mengele Zoo hvis du er lei av meningsløs chick - lit, Sult hvis du ikke har lest den, Kristin Lavransdatter hvis du er singel.Dostojevskji hvis du tror du selv har det ille og Vente,Blinke hvis du savner å være 16 år og hellig overbevist om at du er et uoppdaget funn. Bare uansett hva du gjør, hold deg for all del unna Skram. Jeg hater Skram.

the books of right - on




FN har et menneskerettsråd. Som navnet insinuerer er det er råd som forvalter menneskerettighetene. Her i den vestlige verden trenger jeg ikke gå noe videre innpå menneskerettighetene, vi vet godt hva de er, vi påberoper oss dem til enhver tid, feks når vi vil ta silikon eller fordømme homofile. Nå om dagen er det ytringsfriheten som står øverst på menneskerettsrådets agenda, etter at Organisasjonen av Islamske stater har lagt frem forslaget om at alle angrep på religion skal fordømmes. Slik en fordømmer "rasistiske, nasjonalistiske eller religiøst hat som innebærer oppfordring til diskriminering. fiendtlighet eller vold" (Anders Heger) Altså. Med tanke på at religiøst hat er forbudt allerede, er det resten av utspillene, innspillene og innvendingene religionene skal beskyttes mot, altså er det den kritiske og frie ytring. som skal bekjempes i Jesus, Allah og Guds navn.

Greit nok at jeg er en ikke - troende liberal ung dame i verdens rikeste land, med jeg har allikevel et visst begrep om viktigheten av religion i mange menneskers liv. Det er så. Men, det er ikke de denne loven handler om, det er ikke den dypt religiøse gamle damen i slummen i Peru ,den unge gutten på moskeeskole i Pakistan eller jenta på min alder som velger bort allkohol og sex til fordel for noe som er større enn henne. Deres tro er urokkelig helt uavhengig av hva som blir ytret i de store forum i verden. For mange av dem er det deres lys i tilværelsen og deres flik av håp, det er sterkt og det tåler en støyt, fordi det er noe mellom dem selv og deres Gud  - og min hyling berører ikke deres tro.  Hvis jeg har forstått det rett.

Denne loven handler om makt! Den handler om freding av tyrannisk styre, det handler om beskyttelse for uhumane lover, det handler om steining, utbytte og mord i religionens navn. Det handler om de store gutta, som trenger hjelp av noe større enn seg selv fordi de er så små selv. For uansett hvor forståelsesfull og nordisk en er, så kan en ikke se bort ifra at religionen er et av de mest effektive metodene for å holde menneskene i ro, enten i ren hybris eller grufull angst. Det handler ikke engang om legitimering av makt, det handler om å frata verktøy for å angripe  makt.

Religionen har så stor plass i mange menneskers liv, den styrer så mange livsvalg og er så fremtrendene i hvordan mennesker danner sine meninger, at vi må aldri slutte å diskutere religion. Aldri. Men er man usikker på det en selv mener, vil ethvert argument eller tankerekke som bryter med det du selv tror elle vil tro, føles som et angrep.Statsledere uten gode argumenter vil ikke delta i debatt. Det er derfor debatten må holdes hellig.

Manboy




Jeg elsker når feministen i rutete mannebukser, nedlesset av buttons, bukseseler og besluttsomhet, våkner i meg. Jeg savner nemlig å ha den selvsagte syndebukken for hånden når noe går meg i mot: nemlig mannen, hjernen bak nynorsken, IMFog sonetten. Tilværelsens kompleksitet er som regel så sammensatt at det er vanskelig å vite hvilken retning en skal sparke, det pleier å ende med at jeg sparker så mange ulike veier at jeg bommer. 

Uansett. Det har seg sånn at Natasja og meg selv har trådt inn i en av mannens siste hellige sfærer, et rom som er åpent for selvhevdelse og påfølgende selvdyrkelse - et sted hvor Darwin har satt standarden og sosialdemokratiets evige gnukking om like spilleregler ikke teller, nemlig styrkerommet på Blindern! Om vi kommer ut derfra levende er annen sak. Iallefall nå som vi har begynt med benkpress, det er ikke fritt for at den stanga kan gjøre kort prosess med meg, men den tid den sorg - da dør jeg iallefall med en dvask bulk, som til forveksling er veldig lik fett, på overarmen. 
Benkpress er selve manndomsprøven, og vi er nok hva den svenske grand prix finalisten betegner som "Manboy" -  men jeg syns vi skal ha for innsatsen. 

Men selve episoden som gjorde at jeg unnlot å shave armhulene inntraff på butikken etter trening. På jakt etter vår daglige dose sjokolademelk støtte Natasja på mannen som vasker på trenings"studioet" og da han fikk se Natasja bare måtte han fortelle henne at hun tok benkpress feil. Noe hun ikke gjør. Hun tar benkpress helt fullstendig riktig, Hadde han sagt det til en gutt tror du?

Nettopp. At han kan være en helt vanlig fyr på jakt etter kontakt har enda ikke slått meg. Jeg tviholder på bildet av den vaskeekte slask.

 

karma police

En boks med hermetiserte pærer fra Rema 1000. Pærer svømmende i sukkerlake på boks. Spises med gaffel, direkte, med hodet hengende over vasken.

Det er slikt som skjer når pensumet ditt handler om geometriske figurers følelsesmessige appeller, eller om at sonettens form egentlig danner rektangler og trekanter, som til sammen er uttrykk for en romlighet som henspiller på de greske templene. Og dette er eksempler fra to forskjellige fag! Når alt blir abstrakt, og alt det abstrakte blir gitt mening, så er det så sykt deilig å kaste seg over det konkrete. Og lite er så konkret som en boks med hermetiserte pærer. Eller å løfte vekter. Min nye hobby. Som, hvis vi ser veldig poetisk på det kan tenkes å være en reaksjon på alt dette abstrakte og svevende som paradoksalt nok virker tyngende på en helt usaklig måte. Eller så er det bare noe så helt konkret som at jeg syns det er helt ok.

Altså, det mangler ikke på konkrete ting å forholde seg til, jeg mener oppvask, husleie og innleveringsfrister er ikke relative.

Altså.
Jeg avslutter. Her.
Lyrikkens liv, en bok på pensum
har tydeligvis ødelagt min emne til å skrive normale innlegg.
Helt konkret.

happy birthday





Barnebarnet til Hamsun dukket opp i pensumboka mi, som forøvrig ser ut som en gavebok en dame over 60 år ønsker seg til jul: delikalt innbundet, pinlig pålitelig og med en merkverdig form som stikker seg ut fra de andre i bokhyllen, og forsåvidt ut fra alle fornuftige vesker og sekker.

Jeg pleier som regel å være totalt kompromissløs når det kommer til bloggen, men idag skal jeg gjøre et unntak. Kjærst har nemlig bursdag. Og da han er i Trondheim frem til fredag har jeg ikke muligheten til å lage pannekaker med nonstop og is, spandere sjokolade på kino (som han betaler) eller overrekke den perfekt gave. Isteden har jeg brukt tre timer av livet til å skrive om påskesekken, påskeegget, påskelysene, påskeserviettene, påskeøksene osv mens jeg har trykket i meg alt som var å finne i skapene.  Mens kjærst mest sannsynlig er offer for pretensiøse middelaldrende menn med SUV` er med skibokser på taket og milelange utlegninger nedlesset av ord du er heldig hvis du treffer på i fremmedordboka i et forsøk på å fremstå akkurat passe avslappet intelligent, velartikulert og profesjonell. Det har alltid forundret meg, og etter at jeg begynte på Uio forundrer det meg hver eneste dag, at ikke oppegående mennesker forstår at god kommunikasjon ikke er så si det vanskeligst mulig. Det blir ikke mer korrekt fordi en sier det så vanskelig som mulig, sannsynligheten for at det blir forstått feil er faktisk større enn hvis en bare hadde sagt det som det er.

Uansett. Kjærst har bursdag, verdens beste kjærst. Kjærst er av godt stoff, som Nedreaas ville sagt. Og jeg forstår som regel hvor heldig jeg er som har han, iallefall etter at jeg har spist frokost og fått kaffe (alt er galt før frokost og kaffe) Så kjærst, gratulere med dagen. Hver dag sammen med deg er en fryd!  Jeg skal sørge for at resten av bursdagene dine blir fine og minnerike, iallfall frem til du blir 25 år (etter det går det bare nedover) siden du gjør hver eneste dag så fin og innholdsrik for meg (shit, dette er svulstig. men at det er svulstig betyr ikke at det ikke er sant) Haha dessuten slår det meg at det er relativt urettferdig at jeg er super-snill mot han en gang i året, mens han er snil. mot meg de 364 andre.

Uansett HIPP HIPP HURRA FOR KJÆRST
Stikkord:

was the son of a preacher man

"Hijab er som Ku Klux Klan. " sitat Christian Tybring - Gjedde. 

Du kan ikke noe annet enn å klappe dem på hodet,. Menn får slik et fremstående behov for å markere seg når de kommer til femtiårene og alt annet begynner å svikte: dressen passer ikke, håret faller av, tåneglene blir gule og vitsene blir gamle, ja, da er det lett til å ty til de fjerneste uttalelser for å få oppmerksomhet for oppmerksomhetens skyld. Men det skal han ha, han gjør det i "kvinnefrigjøringens navn"
Det funker som bare faen som sjekketriks.......
Les mer i arkivet » April 2010 » Mars 2010 » Februar 2010
falkenstjerna

falkenstjerna

22, Oslo

Generelt interessert i politikk, mote, litteratur, trening og hipsteranalyse. Spesielt interessert i det skjøre skillet mellom objektivitet/subjektivitet og den letteste veien til raske resultater. Deltar i et pinlig velfungerende samboerforhold.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits