FN har et menneskerettsråd. Som navnet insinuerer er det er råd som forvalter menneskerettighetene. Her i den vestlige verden trenger jeg ikke gå noe videre innpå menneskerettighetene, vi vet godt hva de er, vi påberoper oss dem til enhver tid, feks når vi vil ta silikon eller fordømme homofile. Nå om dagen er det ytringsfriheten som står øverst på menneskerettsrådets agenda, etter at Organisasjonen av Islamske stater har lagt frem forslaget om at alle angrep på religion skal fordømmes. Slik en fordømmer "rasistiske, nasjonalistiske eller religiøst hat som innebærer oppfordring til diskriminering. fiendtlighet eller vold" (Anders Heger) Altså. Med tanke på at religiøst hat er forbudt allerede, er det resten av utspillene, innspillene og innvendingene religionene skal beskyttes mot, altså er det den kritiske og frie ytring. som skal bekjempes i Jesus, Allah og Guds navn.
Greit nok at jeg er en ikke - troende liberal ung dame i verdens rikeste land, med jeg har allikevel et visst begrep om viktigheten av religion i mange menneskers liv. Det er så. Men, det er ikke de denne loven handler om, det er ikke den dypt religiøse gamle damen i slummen i Peru ,den unge gutten på moskeeskole i Pakistan eller jenta på min alder som velger bort allkohol og sex til fordel for noe som er større enn henne. Deres tro er urokkelig helt uavhengig av hva som blir ytret i de store forum i verden. For mange av dem er det deres lys i tilværelsen og deres flik av håp, det er sterkt og det tåler en støyt, fordi det er noe mellom dem selv og deres Gud - og min hyling berører ikke deres tro. Hvis jeg har forstått det rett.
Denne loven handler om makt! Den handler om freding av tyrannisk styre, det handler om beskyttelse for uhumane lover, det handler om steining, utbytte og mord i religionens navn. Det handler om de store gutta, som trenger hjelp av noe større enn seg selv fordi de er så små selv. For uansett hvor forståelsesfull og nordisk en er, så kan en ikke se bort ifra at religionen er et av de mest effektive metodene for å holde menneskene i ro, enten i ren hybris eller grufull angst. Det handler ikke engang om legitimering av makt, det handler om å frata verktøy for å angripe makt.
Religionen har så stor plass i mange menneskers liv, den styrer så mange livsvalg og er så fremtrendene i hvordan mennesker danner sine meninger, at vi må aldri slutte å diskutere religion. Aldri. Men er man usikker på det en selv mener, vil ethvert argument eller tankerekke som bryter med det du selv tror elle vil tro, føles som et angrep.Statsledere uten gode argumenter vil ikke delta i debatt. Det er derfor debatten må holdes hellig.
