blogg.no » falkenstjerna

queen of the world





Mens jeg vasket hadde jeg på Oprah. Oprah hadde et program om lykkelige kvinner på andre steder i verden enn USA. Altså, jeg syns muligens det hadde vært mer politisk korrekt å ha et program om ulykkelige kvinner. De kunne foreksempel snakket med ei pakistansk eller indisk jente fra landsbygda, ei av de som tilbringer hele sitt korte liv innestengt på et kjøkken vel vitende om at det finnes bedre alternativer. Jeg sier kort liv, fordi det er stor sannsynlighet for at den jenta skal ta livet av seg, det forteller statistikkene oss. Og gjør ikke hun det, er det ofte noen andre som gjør det. Eller hva med en sør afrikansk kvinne, som hver dag risikerer sin egen psykiske og fysiske helse bare ved å befinne seg i sitt eget hjemland. En av tre kvinner opplever å bli voldtatt minst en gang iløpet av livet i Sør Afrika. Overalt er det ulykkelige kvinner som ikke eier sin egen skjebne.
 
Men ja, en kan bli deprimert av mindre. Så la oss snakke med de lykkelige kvinnene, som definerer lykke som det å finne balansen mellom fritid og karriere. De som har funnet balansen mellom vintage og moderne. Balansen mellom venner og kjærlighet. Mellom barn og trening. Sunnhet og livsglede. Primer og foundation.
Det var i denne anledningen at Oprah satt ulastelig antrukket i knæsjrosa bak et skrivebord den amerikanske presidenten verdig. Også spurte hun to balanserte danske kvinner, to som sto står støtt mellom den skandinaviske casualiteten og  den amerikanskje ambisiøsiteten....

Oprah: men, Danmark er sosialistisk ikke sant? Staten tar vare på folk.
Dansk kvinne: Vi kaller ikke det sosialistisk, vi kaller det sivilisert.

Også likte jeg svaret. Helt til jeg kom på at Danmark nekter å importere ferdig raffinert sukker fra U land, av den enkle grunn at råvarer er billig, og det innebærer at de kan selge ferdig raffinert sukker tilbake til Haiti for dobbelt av den prisen de kjøpte den for. Det er det vi kaller sivilisert.
Stikkord:

to skritt frem og ett tilbake

Sier navnet Almquist deg noe?
Det gjør det sikkert ikke. Særlig ikke når jeg legger til at det ikke er partysvensken som bor på andre siden av gangen.
Det er ikke det at denne bloggen skal bli noen litteraturblogg, iallefall ikke om romantisk realisme i Sverige  på midten av attenhundretallet. Det er greit nok at bloggverden er et overfladisk og overbefolket sted, men slik kan virkelig de litt særere forumene også virke, bare en kommer nærme nok. Når det er sagt, tror jeg nok Almqust hadde vært en paparazzienesmann hadde han levd i dag. For foruten å muligens ha drept en pantelåner med arsenikk etter at pantelåneren hadde lurt ham for penger, for deretter å flykte fra kone og fødeland, dro mannen til USA og giftet seg på nytt. På den tiden var ikke skilsmisse et alternativ, så mannen ble intet mindre enn bigamist, snakker om å be om trøbbel.Før dette hadde han forsøkt å leve som "den ideele bonde" (kan Pol Pot ha hentet noe inspirasjon herfra senere mon tro?) men måte avbryte forsøket, som kan minne om realityprogrammet Farmen, fordii han holdt på å dø av sult. Det endte med at mannen flyktet fra sin nye kone til Bremen, der han døde.
Men, det er ikke det som er interessant. Det er litteraturen som er interessant, og med det mener jeg ikke at du skal lese den, for det er virkelig en langdrygelig og smertefull prosess. Men du skal vite at denne mannen skrev en bok ved navn "Det går an" (høres ut som en trimbok av Kari Jaqusson) omkring 1830 et sted, hvor han ytret at "hver kvinne skal være myndig og ha politiske rettigheter" Og dette var noen år før Camilla Collett skrev om kvinners (egentlig menneskers) rett til å gifte seg med den de elsker, og om oppdragelsen som innelåste kvinnen i skadelige konvensjoner.

Almquist var altså en av de første kvinneforkjemperne, iallefall når det kommer til politiske rettigheter.  I boka heter en av hovedpersonene Sara,. På den tiden måtte alle som ville gifte seg kunne sin Bibelhistorie, og når det kom til selve ekteskapet var historien om Abraham og hans kone Sara spesielt viktig, fordi Sara erklærer sin underdanighet til Abraham i ekteskapet. Almquist tenkte seg at bokens Sara kunne være symbol for den nye kvinnerollen.

Almquist ble tatt  seriøst. Veldig seriøst. Så seriøst at han mistet alle vennene sine, kom i økonomisk uføre, som igjen gjorde han til drapsmann. Det mest besnærende er allikevel at enda kjempes det for kvinners politiske rettigheter rundt omkring i verden, noe sier meg at kvinnene som har kommet etter Almquist ikke er blitt tatt like seriøst. Nei, en må nok være mann. Eller slutte å tro at feminisme handler om retten til å gå på høye hæler.

Stikkord:

I`m lost in the tango





Det er mye som har glimret med sitt fravær de siste dagene. Blant annet penger og motivasjon. Men det store spørsmålet er allikevel hvor Tjostolv Moland og Joshua French har gjort av seg. De var jo veldig tilstedeværene en periode, i allefall med tanke på at de igrunnen var svimlende langt unna på alle måter. Var det biodisel saken som avløste dem? Er det Haiti jordskjelvet  som er spikeren i kista for deres del? Vanskelig å si. Men det er mye som tyder på at min antagelske om at Joshua French og Tjostolv Moland skulle bli fraktet hjem ved hjelp av Rimi - Hagen og Røkke, for siden å få sin egen programpost (kanskje et litt politisk reiseprogram) på TV2, eventuelt et talk-showTV NORGE, er feil. Men ei bok blir det nok uansett, om den så må rables med penn og papir mot jordgulvet i Kongo. Vi slipper aldri unna biografiene, selv  Aylar Lie har gitt oss dyp (og avskrekkende) informasjon som en glamourmodells hverdag. Særlig ikke nå som Knausgårdbølgen har skyllet inn over landet, den mannen er ikke stort bedre enn Mia Gundersen, han er bare litt bedre på å si det. Det nye er at en ikke skal legge livet sitt i hendene på en Se og Hør journalist, DIY (do it yourself) er nå det nye innefor offentlig avkledning.

Ikke for å være ufin, men hvis Tjostolv Moland er i samme hjørne som siste vi hørte fra ham, så kan den biografien bli over gjennomsnittlig underholdende. Det er nok av folk før han som har trodd de har vært Jesus uten å være verdt skoa de står i (ironisk nok hadde mange av de svært dyre sko, så de var kanskje verdt akkurat halvparten hvis vi skal økonomisk rettferdige og kapitalistisk orienterte, som vi jo alle er) Men det er ikke mange som har trodd at kompisen sin har vært Moses. Det kommer til å bli det mest surrealistiske siden Pia og Jasmine sin realitydating på TV3.
Joshua French sin biografi har jeg ikke store forventninger til, jeg er ikke engang sikker på om mannen kan snakke. Men at den kommer, det er jeg sikker på.
Stikkord:

21.jan.2010

so much depends
upon

a red wheel
barrow

glazed with rain
water

beside the white
chickens.
(Williams)

"Hvis denne dagen var en fisk og jeg fikk den på kroken, ville jeg kastet den tilbake igjen"- Oleg

Og hvis denne dagen var en ulv hadde jeg skyti den. Selv om jeg er imot å skyte ulver, det sier litt. Sengen var usedvanlig varm og god, ute regn-snødde det og kaffen smakte overkokt, sånn den gjør når den har stått for lenge. Jeg gjorde det allikevel. Jeg sto opp, jeg spiste en ynkelig frokost og tenkte at jeg var flink som tok den ene fridagen min denne uken på alvor. T banen var bare en uunnselig del av dagen, jeg tenkte ikke noe særlig over det. Ikke før det var billettkontroll. Men jeg tenkte ikke spesielt på det da heller siden jeg jo som alle andre studenter har månedskort. Men så viste det seg at idioten meg ikke hadde stemplet det. Og det er egentlig så kjipt at jeg ikke har noe veldig festlig å si om det. Men det var jo veldedig gjort at jeg kunne velge mellom å betale 750 kroner nå eller 900 senere. Og med det forsvant pensumbøkene "LItteraturens veje" og "samlede dikt", samt ca all oppspart moro resten av måneden. Nå har jeg akkurat til vann og brød, med tanke på at vannet der jeg bor ikke koster noe.

Det er rart hvordan en kan forvandle rent skjær sinne, spesielt et slikt sinne som en ikke kan rette mot noen andre enn seg selv, til en utmattende treningsøkt som forsåvidt spolerte alle leseplaner. Det eneste jeg mangler nå er perspektiv, og det tror jeg Haiti kan hjelpe meg med.

balloon ranger





Ok. Jeg begynner å bli gammel. Ikke bare har jeg en potensiell rynke på overleppa og sparekonto i tilfelle dårlige tider, jeg har også dårlig syn. Og det går fort nedover. Fra august til nå har synet mitt fått en ekstra 1-. Og jeg som har vaska av glasset på brillene mine fordi jeg trodde de var dugga, så viser det seg at det er jeg som er den bedugga. Derfor var det som et mirakel da jeg omsider, med makt, hadde klart å kjempe på meg linsene og alt ble klart og betydelig. Iallefall klart. Og jeg feirer det hele med et ekstra lag maskara.

Dessuten har vi ny fisk. Han heter Markus. Og han er særdeles overvektig og feilproposjonert. Her snakker vi om å flyte på flesket, for de stakkars bittesmå finnene er ikke mye til hjelp annet enn for å holde balansen. Han blir til gjengjeld veldig rask når det kommer til mat, og det ser ut til at han har satt en real støkk i Turbo. Virkelig en klisjee fisk.
 
Også er jeg irritert fordi Rød Ungdom kom meg i forkjøpet. Det er ikke så ofte Rød Ungdom og meg kommer hverandre i forkjøpet, for å si det sånn. Og siden de kom meg i forkjøpet kan jeg bare koste på meg en liten notis angående den evige debatten om lekser. Altså, nyere forskning viser at lekser ikke fører til bedre læring, men derimot øker forskjellene mellom folk. Hvor da Mette Hanekamphaug, frps kulturforkjemper (hva er FRPs definisjon på kultur egentlig, fotball?), går ut og sier at FRP selvfølgelig er mot lekser og det har de alltid vært, fordi FRP er veldig for sosial utjevning. Det var det jeg visste! Jeg visste at FRP umulig kunne være for karakterer allerede i 5.klasse og mindre skatt., altså sosial forskjelliggjøring fra tidlig tidspunkt.  Takk og lov at FRP har Mette Hanekamphaug som kan gjøre alt så mye klarere for oss.
Stikkord:

18.jan.2010


 

altså, dette skrev jeg for fire år siden. det er bare litt flaut.  Festlig å se at det intense hatet mot rike menn som ikke betaler skatt har vedvart selv om jeg har begynt å betale skatt

mandag, mai 15, 2006

en mann har forlatt sitt land (vi roper så fornøyd som vi kan)

Det er kanskje gammelt nytt; men skipsreder og mange milliardær (mer spesifert eier av 24 av dem) John Fredriksen har blitt kypriot - altså fått statsborgerskap i Kypros for dere som lurte. Jeg syns kanskje det var like greit jeg! For jeg syns ikke John virker som en koslig kar - dessuten har han jo for det meste oppholdt seg i London de siste årene så vi har ikke hatt noen særlig glede av han. I London er det nemlig slik at du kun skatter av inntektene du gjør mens du bor der, og ikke av formuen din. For oss vanlige mennesker hadde det kanskje lønnet seg, men John må ha angst for å bidra - enda mere enn Carl I Hagen har - ved å skatte. Så han likte seg temmelig godt der, men desto bedre i Kypros altså. Og jeg tror ikke det har med temperaturen å gjøre eller at han har et spesielt ønske om å bidra til å forbedre eldreomsorgen på Kypros. Selv om John har vært norsk statsborger frem til nå, betalte han kun 124 KRONER i skatt til den norske stat i fjor. Oppsummering; mannen eier 24 milliarder, og skatter 124 kroner. Jeg lurer på om det høres logisk ut for andre enn Fredriksen, eller den rød grønne regjeringen som lovte at de rike måtte skatte mer da de hang på Soria Moria? Dessuten må vi ta med i betraktningen at John fikk ganske mye penger av den norske stat da han startet sin karriere nede i Midtøsten. og helt til slutt skal det nevnes at mannen tok seg råd til å drite ut en uteligger for åpent kamera - noe jeg syns var temmelig billig gjort. Det hadde vært mer sympatisk av John å sette seg på mannen. Eller betale skatten sin. Og hans evige argument om at han skaper arbeidsplasser blir bare latterlig når det dreier seg om underbetalte Filipinnere. Nei, jeg syns det var fint at John Fredriksen dro jeg. Han bare tok opp plass uansett.

og... en til fra 4.juni 2006

Kjære "landsmenn" i Spania
Selv om jeg nødig vil kalle dere landsmenn.Dere bor teknisk sett ikke i samme land som meg, og jeg er ikke overbevist om at jeg vil at det skal stå samme land på passet vårt. Det er vanskelig, kanskje vanskeligst, for meg å forstå at FRP kniper med å kalle diverse etniske nordmenn for landsmenn men at de med brede smil og ekte glede vil kalle dere det. Nå er det på tide at dere tar deres svette hender fra cabrioletrattet og deres rødmusssede ansikter opp fra de norske avisene og tar med deres tykke statsstøtta lommebøker med hjem og slutter og diskriminere alle spanjolene, fornorske omgivelsene med egne hyller i butikken og 17.mai tog og lar det spanske barnevernet få slippe alle de updragne og forlatte norske barna. Eller trekker en romslig shorts over speedoen. Det er mange grunner til å komme hjem nemlig, og det er mer rettferdig at vi må slite med dere enn at spanjolene må det.Vil dere kanskje møte større forståelse for manglende oppførsel her oppe, da vi alle er barn av oljeformuen og har ditto manglende forståelse for alt annet enn penger? Dessuten er det er det en fin fanskare av FRP her oppe, og det er jo lettere å nyte denne friske privatiserings politikken og den sunne FRP ånden på norsk jord. Det er ganske mange grunner til å komme hjem også faktisk. Hva med en, to, tre, fire øl på Prommen? Eller en "dyp" diskusjon om Dali med Camara (selv om hudfargen hennes kanskje ikke er å foretrekke?) Er det slik som de sier, ingen er norskere enn nordmenn i Spania? Dere kan iallefall øve dere på å snakke norsk igjen, om dere da i det hele tatt kan si noe annet en Cerveza på spansk.Isåfall forslår jeg at Spania gjør som Danmark - innvandringsstopp! Integreringen går så altfor sakte.....
Med vennlig hilsen Cornelia
(se dokumentaren "Nordmenn i Spania")

I wanna dance with somebody





Hvorfor er jeg alltid den dusten som velger det bråkete treningsapparatet?

Uansett. Har du hørt om Bilderberggruppen?  Tenkte meg det. La meg opplyse deg, siden så få aviser gjør det (grunnen er at de er medlemmer også) om *fanfare* Bildeberggruppen!!!! . Bilderberg-gruppen/konferansen blir definert, av Wikipedia, som noe så unseelig som en uformell samling av 130 av verdens mektigste personer (som helt tilfeldig viser seg å komme fra Europa og Nord - Amerika, altså, i verdenssammenheng så er det vel en gammel kjensgjerning at det som oftest er derfra de smålig fetladne dressbekledde eldre herremenn med makt kommer ifra). Jeg kjenner konspirasjonsantenne reise seg ett sted under hårmanken. Det fantastiske i konspirasjonsammenheng er at en ikke engang trenger å komme med fjerne antagelser om gjemte bombebiler, hemmelige kontrakter og lysskye affærer i Bilderbergsammenheng, neida, det er vedtatt og erkjent at disse er de slemme mennene raddiser elsker å hate. Det er bare det at de har makt nok til å ikke bry seg. De driver ikke med demokrati på lissom engang.....

Bilderberggruppen har vært siden 1954, og ble i tidligere tider sponset av Ford - stiftelsen, men nå er konferansene visstnok sponset av selskaper i vertslandene. "Bilderberg-konferansene foregår ikke i hemmelighet, men er likevel unndratt offentlighetens innsyn, og er omgitt av tunge sikkerhetstiltak" med andre ord, det foregår i hemmelighet. Eller altså, alt som en har en viss sjanse  til å finne ut av, blir ansett for å ikke være hemmelig i denne verdenen. Og med google kan en i prinsippet finne ut om alt. Så hvorvidt folk faktisk kjenner til navnet/navnene betyr ikke noe. Og det faktum at ingen, annet enn de 130 menneskene, vet hva det egentlig snakkes om på disse konferansene er ikke oppsiktsvekkende, for det er jo ikke hemmelig, det er bare det at tilfeldigvis er det ingen andre som vet det.

Men er det tilfeldig at en rekke topp-politikere har deltatt på konferansene året før de ble valgt som ledere av sine respektive land? Er det et festlig demokratisk sammentreff at Bill Clinton, Tony Blair , de senere årenes presidenter for EU kommisjonen og Bush ikke bare var pengemennes favoritter, men også folkets favoritter? 

De påstår selv at de kun er "et fleksibelt, uformelt og uoffsielt forum hvor forskjellige synspunkter kan drøftes og felles forståelse kan fremmes" (Wikipedia).Men hvor uformelt kan de egentlig tillate seg å være i kraft av at de heter Condolezza Rice, Robert McNamara,Margaret Tatcher og Beatrix av Nederland (?) Er ikke alle disse, forutenom Beatrix av Nederland som jeg igrunnen ikk har noen særlige tanker om, mennesker som har hyllet demokratiet? Er det ikke Rice som skulle bringe den til Irak og Afghanistan? Er det ikke McNamara (hvis det er den McNamaren jeg tro) som sto midt den kalde krigen klar til å gå til krig for demokrati, er det ikke Tatcher som hylte om frihandel og statlig avreguleringer i frihetens navn? Demokrati går jævelig dårlig overens med en stor klubb av rike og mektige.Det er grunnet disse menneskene vi er velsignet med GATT, Verdensbanken og IMF, hurra for alle de sultne barna i Afrika.

I 1982 var Bilderberggruppen i Sandefjord, verdens navle. Jeg ser for meg hvordan Donald Rumsfeld titter ned på HValfangsmonumentet som i tradisjonens tro alltid blir offer for Zaloangrep hver 16.mai, hvordan David Rockefeller vandrer sin lille ettermiddagstur i Badeparken til lyden av syv fulle og to skeive.

Også er det en ting jeg lurer skikkelig på, og det er hva i all verden Olav Brundtland gjør i Bilderberggruppen? Butler?


Stikkord:

el embrujo

http://www.tackfilm.se/?id=1262947880328RA66 må sees


Det er salg. Jeg vet det, ikke fordi jeg i så stor grad har benyttet meg av det selv, men fordi rarhetstettheten på kundene har økt betraktelig. Det er mye rart som trekker ut av hulene sine når en har sjansen til å få en falma julekurv til 50 kroner. Disse viser seg kun to ganger i året, iallefall i slike butikker som jeg jobber i, og det er når de når de må ha nye 17.mai klær (fordi de forrige har råtnet på rot) og ja, som sagt, det store januarsalget som egentlig kommer litt ubeilelig til sånn rent pengemessig (iallefall for de som ikke blir ivaretatt av lånekassen) Om det er mangel på penger,spenning eller rett og slett hemninger som får disse kundene til å prute i beste Gran Canaristil på alt fra sokker til lamper vet jeg ikke. Og det føles iallefall passe tåpelig når det allerede er halv pris av rød pris og jeg som butikkansatt allerede føler meg rana.  Litt tidligere i uka kunne jeg i det miste påkoste meg et smil, altså, jeg smilte av og ikke til. Men nå, jeg vet ikke.... en stiftemaskinnassakre føles tidvis som et godt alternativ.

Men frykt ikke, jeg mister ikke forstanden. Ikke en gang da jeg saumfarte ulike magasiner på utkikk etter vårnyheter, og alt så ut som noe de fryste ned i 1984. Det er et helvete av pasteller, denne sommeren kommer til å bringe 80- generasjonen rett tilbake til alle traumatiske barndomsminner av pølsegrillende tanter med lavendelfarget joggedress og pannebånd og gule skjørtedrakter i viskose med skulderputer . Gjerne kombinert. Eller hva med pappa sine trange syrebehandla jeans? Hvorfor lærer vi ikke? Skal vi gå gjennom dette igjen?Hva er galt med sort?

have you discovered the internet?






Jeg har vært i Sandefjord så lenge at fisken atter en gang har begynt å vaske bollen sin selv, snart skal jeg ta meg sammen å hjelpe henne. Når jeg er på feriekoloni i Sandefjord er det nøyaktig som å være 18 år igjen, forutenom at jeg har ett mannlig stabilt påheng på 1.90 jeg ikke hadde dengang. Påheng i positiv betydning, positiv (jeg nekter å sette dagens middag på spill pågrunn av uheldig utsagn) Jeg snylter de fleste måltider av Heidi, og Fia og jeg gjør minst mulig sammen i hverandres selskap. Forutenom samtaler av typen under som utspiller seg over to ostesmørbrød med tomat

A: Er det fett som ligger oppå osten min?
F: Det er ostesvette
A: Ostesvette?
F: Ja, du veit når du har ost på matpakka om sommern, så svetter osten. Da er det jo logisk at den svetter i ovnen også.
A: Men hva er det den svetter?
F. Yst vel
A: Yst? Som i det den var før den ble ysta. Den går tilbake til pre - yst liksom?
F: Ja, det tror jeg.

En gang ble vi anklaget for å snakke som et Ibsen stykke. Jeg tror ikke det gjelder lenger. Og nå er det snart hverdag, og jeg lurer på om det går an å nekte å delta uten å måtte bli uføretrygdet. Lykken over å komme tilbake til skolen blir ikke akkurat større med tanke på at siden jeg joina Universitetet har jeg blitt en skoletaper. Det er sikkert nyttig innsikt når en skal bli lærer. Men jeg kunne godt vært foruten, særlig siden det kun er gjeldende på eksamensdagene. Jeg tror jeg skal slutte å forsøke å skrive underholdende på eksamensbesvarelsen, rett og slett slutte å bekjempe den regjerende kjedsommeligheten på Blindern og la meg rive med inn i de strabasisøse ambisjonenes verden. Det gjelder å innordne seg.Dessuten tror jeg at jeg er på trappene til å finne ut hva jeg egentlig vil bli etter jeg er ferdig med å bli lærer. Ikke en dag forsent.  Og jeg skal snart slutte å søke etter genier som i sin egen tid var misforståtte og utelatte.

Stikkord:

if I was a rich girl


Blogginga har stått litt stille. Jeg har nemlig begynt å lese Kristin Lavransdatter istedenfor avisa, og selv om det er nok å si om Kristin Lavransdatter, blant annet at det er selve stammoren til en rekke kvalitetsbøker som gjerne kommer i
serier med 50 bøker, med dramatiske malte forsidebilder og som heter slike ting som Michaelabøkene ovs (navn jeg nekter å tro fantes på den tida.. vi snakker om en tid da Ramborg og Arndrid hadde sin storhetstid.. lurer på når disse navnene gjør comeback) Vi snakker husmorporno, lest av forsmådde husmødre siden midten av forrige århundre i ren desperasjon etter en mann uten tøfler. Det kjipe med hele Kristin Lavransfortellinga er at jeg leste de (det er nemlig tre bøker på intet mindre enn 1265 sider) kun fordi det var neste års pensum. Men det er det ikke.

Men det ligger i familien å være såkalt "lite gjennomtenkt". Det kom tydelig frem idag da et anonymt familiemedlem dro på butikken for å gjøre innkjøp. Altså, en viktig innvending er jo at det er søndag, og at de fleste matvarebutikker er stengt på søndager, iallefall i slike utkantsstrøk som Sandefjord. En annen ting er at du skal være literanne skeptisk når du går inn i en butikk hvor det ikke er noen andre kunder. Og iallefall skal du tenke deg godt om når det står fremme pizza. Selv ikke på dette stadiet skurret det for vedkommende som både forsynte seg av pizza og plukket varer ned i kurven. Noe som viste seg å være et litt forstyrrende element i den varetellingen som faktisk foregikk.

Eplet faller sjeldent langt fra stammen

Les mer i arkivet » Februar 2010 » Januar 2010 » Desember 2009
hits